Ved skader av et visst omfang og varighet vil mange skadelidte oppleve å bli helt eller delvis arbeidsuføre. Arbeidsuførheten kan begrense seg til en periode eller i verste fall vare livet ut. Det blir da avgjørende å få dekket inntektstapet.
I bilansvarssaker og pasientskadesaker beregnes erstatningen etter bestemmelsene i skadeserstatningsloven. Ved yrkesskade gjelder yrkesskadeforsikringsloven med tilhørende forskrift og påført inntektstap beregnes på samme måte som i de andre skadetilfellene, men fremtidstapet beregnes etter en standardutmåling. I det følgende er det beregningen etter skadeserstatningsloven som skisseres.
De fleste vil bli påført et inntektstap ved overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger da arbeidsavklaringspengene kun dekker deler av tidligere inntekt. I norsk erstatningsrett er det slik at erstatningen er et supplement til ytelser fra det offentlige.
Før det fremsettes krav om erstatning for inntektstap må det innhentes medisinsk dokumentasjon, saksdokumenter fra NAV og likningsdokumenter slik at det kan føres bevis for årsakssammenheng mellom skadehendelsen og tapet. Videre vil denne dokumentasjonen gjøre det mulig å vurdere tapets størrelse.
Ved beregningen av inntektstap tar man utgangspunkt i bruttoinntekter i situasjonen med og uten skade. Bruttoinntektene justeres for skatter og avgifter, samt for utgifter til inntekts ervervelse. Etter denne justeringen står man igjen med nettoinntektene. Det er differansen mellom nettoinntekt i situasjonen med og uten skade som skal erstattes.
Når det gjelder beregning av inntekt i situasjonen uten skade (der skaden tenkes borte) vil tidligere arbeidsforhold, helse og inntekter danne det nødvendige grunnlaget for fastsettelsen. For yngre skadelidte som ikke har vært i langvarige arbeidsforhold kan disse vurderingene være særlig utfordrende. Det hypotetiske forløpet må da belyses gjennom hvilken utdanning som er planlagt eller påbegynt, karakterer, eller annet som kan gi visse holdepunkter for inntektsnivået.
Da erstatningen for lidt inntektstap er skattepliktig på linje med vanlig lønnsinntekt gjøres det et påslag for den skatt som skal betales. Summen av lidt nettotap med skattepåslag skal erstattes med tillegg av renter.
På samme måte beregnes fremtidstapet. Da erstatningen for fremtidig inntektstap utbetales som et engangsbeløp gjøres det en såkalt neddiskontering da det forutsettes at skadelidte kan få en viss årlig avkastning av beløpet under erstatningsperioden. Det årlige neddiskonterte erstatningsbeløp med tillegg av avkastning skal tilsvare det beregnede tap for hvert av de respektive år. Utbetaling av engangsbeløpet kan utløse formuesskatt. Det skal derfor i tillegg utbetales en såkalt skatteulempe som normalt settes til 20% av engangserstatningen. Erstatningen for fremtidig inntektstap utløser ikke inntektsskatt.
Beregningen av inntektstap og bevisføringen knyttet til dette er ofte komplisert. Det anbefales derfor å ta kontakt med advokat med erfaring med erstatningsoppgjør.