Dersom du har vært utsatt for en trafikkskade, yrkesskade, pasientskade, legemiddelsskade eller straffbar vold med personskade til følge, kan du ha krav på erstatning for ditt økonomiske tap samt eventuelt også menerstatning.
Inntektstap
I mange tilfeller kan personskaden føre til at du blir helt eller delvis arbeidsufør. Er du arbeidstaker, vil sykepengene normalt dekke inntektstapet det første året, men det gjelder ikke for inntekter som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp (pr 1. mai 2018 kr 96.883). Går du over på arbeidsavklaringspenger (se mer om dette under Trygd), vil du bare motta ca 2/3 av din lønn. Dette inntektstapet har du krav på å få erstattet. Erstatning for påført inntektstap er skattepliktig.
Dersom du blir varig arbeidsufør, må det beregnes hvor stort ditt varige inntektstap blir. Tapet utgjør forskjellen mellom det du ville tjent dersom du ikke hadde blitt skadet, og de samlede ytelsene du mottar med skaden. Dette kan være pensjon, eller en kombinasjon av pensjon og lønn dersom du er delvis arbeidsufør. Mange har også pensjonsordninger som medfører utbetalinger dersom man er minst 50 % arbeidsufør. Disse utbetalingene skal gå til fradrag i erstatningen. Du har også krav på erstatning for redusert alderspensjon som følge av at du opptjener færre pensjonsrettigheter hvis du er helt eller delvis arbeidsufør.
Erstatning for tap i fremtidig inntekt er skattefri. Erstatningen utbetales som et egangsbeløp. Fordi plassering av slik erstatning i bank gir renteavkastning og fordi større beløp også vil medføre formuesskatt, skal det beregnes et tillegg for den skatteulempe dette medfører. Normalt utgjør tillegget 20 %.
Hjemmearbeidserstatning
Svært ofte vil en varig skade også medføre vanskeligheter med å utføre oppgaver i hjemmet, slik som rengjøring, klesvask, vindusvask, maling, tapetsering, snekkerarbeid, hagearbeid og snømåking. Forsikringsselskapet er ansvarlig for å dekke konsekvensene av redusert hjemmearbeidsevne. Det innebærer at man i prinsippet skal ha erstatning for nødvendige utgifter til å kjøpe de tjenestene man ikke lenger kan utføre på egen hånd. Rettspraksis er nokså restriktiv med utmåling av erstatning i slike saker. Samtidig er det vår erfaring at mange advokater er for forsiktige og lite pågående når det gjelder å fremme krav om hjemmearbeidserstatning. Avhengig av hvor lang tapsperioden er og hva man er i stand til å utføre med skaden, vil det kunne bli tale om erstatningsbeløp på opp til kr 300.000 for tapt hjemmearbeidsevne.
Behandlingsutgifter
Derom skaden medfører behov for behandling, har du krav på å erstatning for påførte og fremtidige behandlingsutgifter, inklusive reiseutgifter. Forsikringsselskapene er normalt gjerrige også med denne erstatningsposten. Det blir ofte argumentert med at det offentlige langt på vei dekker nødvendig helsehjelp og at det derfor bare er rom for å dekke utgifter til egenandeler.
Tilpasning av bolig
Ved større skader som fører til funksjonshemming, vil det ofte være behov for tilpasning av bolig, eller til og med bytte av bolig, slik av skadelidte skal være mest mulig selvhjulpen. Også slike utgifter skal erstattes, etter at det er gjort fradrag fra eventuelle tilskudd fra det offentlige.
Pleie- og omsorgserstatning – sosialmedisinske behov
Med sosialmedisinske behov menes tiltak som bidrar til økt selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen. Disse tiltakene er ment brukt til å utnytte de ressurser man har igjen etter skaden. Gjennom slik bistand vil man kunne oppnå kontakt med andre, opprettholde sitt funksjonsnivå og øke trivselen. Erstatningen kan brukes til personlig assistanse eller kjøp av avlastningstjenester. Dette vil også inkludere tiltak som kan gi muligheten for et mer aktivt liv og fleksibilitet. Selv om det offentlige i en viss utstrekning gir bistand i form av hjemmehjelp og personlig assistent, vet vi at behovet for bistand er mye større enn det kommunene dekker. Differansen har skadelidte krav på å få dekket av ansvarlig forsikringsselskap, pasientskadeerstatning eller under voldsoffererstatningen.
Ved store skader kan behovet for bistand bli veldig stort, og derfor er det i slike saker vi gjerne ser de store erstatningsutbetalingene – ikke sjelden beløp på over kr 10 millioner.
Menerstatning
Dersom du er påført en varig skade som gir minst 15 % medisinsk invaliditet, har du krav på såkalt menerstatning – erstatning. Mènerstatningen skal kompensere for tapt livsutfoldelse uten hensyn til om det foreligger økonomisk tap. Erstatningen utmåles på grunnlag av en tabell som er laget av trygdemyndighetene. Tap av synet på ett øye gir eksempel 20-25 % medisinsk invaliditet hvis synet på det andre øyet er normalt mens totalt synstap medfører 100 % invaliditet. En nakkeskade uten brudd blir vurdert svært ulikt av ulike spesialister men sjelden mer enn 20 %, og ofte under 15%. Etter vår erfaring er nakkeskader kraftig undervurdert i invaliditetstabellen fordi slike skader ofte medfører betydelig tap i livsutfoldelse med mye smerter som igjen fører til problemer med sosialt samvær m.m.
Størrelsen på menerstatningen vil også avhenge av alder – jo yngre du er, jo større blir erstatningen. En medisinsk invaliditet på 20 % vil for en kvinnelig skadelidt på 20 år medfører kr 150.000 i erstatning basert på grunnbeløpet pr 01.05.13.
Oppreisningserstatning
Dersom den som er ansvarlig for en skade har opptrådt med vilje (forsettlig) eller grovt uaktsomt, har skadelidte krav på såkalt oppreisningserstatning. Denne erstatningen skal gi en kompensasjon for såkalt tort og svie.
Særregler for yrkesskade
Mens erstatning for påført inntektstap utmåles etter en konkret beregning av hvilket tap du har lidt, blir erstatning for fremtidig inntektstap beregnet sjablonmessig – såkalt grunnerstatning.
Grunnerstatningen beregnes med utgangspunkt i hvor mye du klarer å jobbe med skaden, alderen din da du ble skadet og hvor stor inntekt du hadde på skadetidspunktet. Dersom du jobber like mye med skaden som du gjorde før du ble skadet, men likevel går ned i inntekt vil man ved beregningen ta utgangspunkt i hvor mye du har gått ned i inntekt samt alderen din ved skadetidspunktet.
Dersom din yrkesskade skyldes en trafikkskade skal erstatningsberegningen vurderes både etter bilansvarsloven og yrkesskadeloven. Du har krav på erstatning etter det regelverk som gir høyest beløp.
Særlig om tarifferstatning
Er du ansatt i stat eller kommune følger av det av tariffavtalen at du i alle tilfelle har krav på en samlet erstatning på 15 ganger grunnbeløpet (kr 88.370 pr 1.mai 2014) ved 100 % arbeidsuførhet, selv om beregningen av det konkrete tapet skulle gi et lavere beløp. Ved lavere uførhetsgrad utbetales tilsvarende lavere erstatning. Forutsetningen er likevel at det kan sannsynliggjøres at ulykken er årsak til arbeidsuførheten.
Er du kommunalt eller fylkeskommunalt ansatt og du blir innvilget uførepensjon fra NAV etter reglene om yrkesskade, plikter forsikringsselskapene å legge til grunn at din uførhet skyldes ulykken, selv om de skulle være uenige i dette. Vi legger derfor stor vekt på å forsøke å påvirke NAV ved valg av sakkyndig til å vurdere uføresaken, da dette kan få avgjørende betydning for utmålingen av erstatning fra forsikringsselskapet.
Ved godkjent yrkesskade skal det ikke betales egenandeler til lege, fysioterapeut etc. Derimot må du selv betale for utgifter til kiropraktor og en del andre behandlingsformer. Slike utgifter vil i noen tilfelle kunne kreves erstattet av forsikringsselskapet.
Standarderstatning til barn under 16 år
Dersom barn under 16 år er blitt påført varig og betydelig skade har barnet rett på standarderstatning. Standarderstatningen er ment å dekke framtidig inntektstap og menerstatning.
Når barnets skade gir 100 prosent varig medisinsk invaliditet, utgjør erstatningen 40 x folketrygdens grunnbeløp (G) på utbetalingstidspunktet. Ved lavere invaliditetsgrader reduseres erstatningen forholdsmessig.
Det er en kjensgjerning at standarderstatningen etter dagens regler i de aller fleste tilfelle gir en betydelig underkompensasjon. Reglene er under revisjon.
Ulykkesforsikringer
Mange har private forsikringsordninger som også omfatter dekning ved ulykkesskader. Forsikringsutbetalingene er knyttet til størrelsen på den medisinske invaliditet.
Bilansvarsforsikringen inneholder også en ulykkesforsikring som normalt er på kr 200.000 ved 100 % medisinsk invaliditet. Har man tegnet reiseforsikring vil denne forsikringen også inneholde en ulykkesdekning. Heller ikke ved reiseulykkesforsikringene er forsikringsbeløpene spesielt store. Mange har derimot kollektive forsikringsordninger hvor størrelsen på ulykkesforsikringen kan være betydelig. Har man en ulykkesdekning på kr 1.000.000 ved 100 % medisinsk invaliditet, vil altså selv en «beskjeden» nakkeinvaliditet på 15 % medføre kr 150.000 i utbetaling i tillegg til menerstatningen.
Ønsker du hjelp med å regne ut hva du har rett til?