Borgarting lagmannsrett avsa 12.01.16 en dom i en sak om nakkeskade (whiplash) der den sakkyndige, dr. Jan Erik Ødegård, hadde kommet med synspunkter som viser betydningen av at de sakkyndige holder seg oppdatert på hva forskningen viser om skadevoldende krefter. I dommen heter det
Ødegård har forklart at det i dag er medisinsk enighet om at det ved påkjørsler bakfra ikke er påregnelig med nakkeslengskade ved hastighetsendringer under 10/11 kilometer i timen. Ved påkjørsler forfra eller fra siden vil grenseverdien ligge cirka 5 kilometer høyere.
Denne uttalelsen fra Ødegård har ikke dekning i vitenskapelig forskning.
Når man i denne og andre dommen opererer med oppgitt hastighetsendring, gjelder dette bare kun selve bilene og da får man ikke vite noe om hvilke krefter som nakke- og hoderegionen blir utsatt for. Forskning viser at det ikke nødvendigvis skal så store krefter til for at man skal bli skadet. Ugunstig sittestilling, vridd hode eller rotasjon i kollisjonen er faktorer som kan føre til at en tilsynelatende uskyldig kollisjon kan få store konsekvenser.
Samtidig er slike databeregninger som regel basert på svært skjønnsmessige anslag som gir mye større usikkerhet enn det rapportene gir uttrykk for.
I flere saker har domstolene lagt til grunn at man kan få varig skade ved hastighetsendringer langt under 10 km/t.
I en uttalelse til Personskadeforbundet i februar 2010 konkluderte det amerikanske konsulentfirmaet McHenry med at rapporter fra det firmaet selskapene benytter, inneholdt for mange spekulative antagelse og ikke var i samsvar med gode vitenskapelige prinsipper. Nylig mottok Riksadvokaten en rapport fra en arbeidsgruppe som har undersøkt etterforskningen av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i trafikken, og der rettes tilsvarende kritikk mot useriøs bruk av slike beregningsprogrammer.
Det er dessverre et stort problem at svært mange av de medisinske sakkyndige slike saker ukritisk legger til grunn de samme tvilsomme beregninger. Som følge av dette har mange skadelidte tapt saker mot forsikringsselskapene nettopp fordi det skapes et feilaktig inntrykk av at kollisjonens skadeevne er liten. I saken fra Borgarting, la retten heldigvis til grunn at hastighetsendringen kan ha vært så stor som 15 km/t og konkluderte på det grunnlag at ulykken hadde skadeevne, slik at skadelidte fikk erstatning.
Det at erstatningssaker kan bli avgjort på grunnlag av beregninger som ikke er vitenskapelig fundert er et stort rettssikkerhetsproblem og illustrerer betydningen av at de advokater som bistår skadelidte i denne typen saker har nok kunnskap om dette området.
Sven Knagenhjelm